Sentrumsplassen behandler gulvet som et fotgjengerprioritert område, der riksvegen blir et visuelt sett sekundært element, uten å miste trafikkmessige kvaliteter. Gulvet søker å binde de omkringliggende bygninger sammen og bygge ned hindringer for bevegelser mellom disse.

Ett stort skrånende areal erstattes med definerte flater som bindes sammen av et trappeanlegg med sittetrinn og trapp i granitt. Det øvre arealet benyttes som p-plass og det nedre som plassgulv for hverdagens små møter og fest-dagenes større arrangementer. Et gruslagt felt med benker under et pæretre lager et intimt rom.

Det er tatt utgangspunkt i bygdas sterke tilknytning til fruktdyrking. Et stort pæretre plantes på plassen, mens det kommer epletrær på kafèens uteservering og steril kirsebær på parkeringsplassen.